Fawlty Towers episoder

Sybil vil ikke gi Basil et sekunds fred denne dagen; det er et bilde som skal henges opp, menyen skal skrives, og gjester skal sjekke ut. Dessuten har han glemt å vekke de gjestene som hadde bestilt vekking.

Basil synes det er en glimrende idé å heve standarden blant hotellets klientell, så han rykker inn en annonse i det eksklusive magasinet Country Life i håp om å tiltrekke seg gjester med klasse.

Kort tid etter sjekker det inn en lord på hotellet. Lorder er akkurat den typen gjester Basil drømmer om, så han gjør sitt aller beste for at Lord Melbury skal trives. Basil strekker seg så langt at han casher en sjekk på 200 pund for ham, og sender Polly inn til byen for å heve den. Utenfor banken får Polly øye på en annen hotellgjest – en mann Basil tidligere har vært temmelig uhøflig mot. Han sitter i en bil, og da Polly går bort, legitimerer han seg som politimann. Sammen ser de Lord Melbury komme ut av en gullsmedbutikk, og Polly får sjokkbeskjeden om at lorden i virkeligheten er en ettersøkt svindler.

Tilbake på hotellet prøver Polly febrilsk å få kontakt med Basil for å advare ham, men han er altfor opptatt med å smiske for sin celebre gjest til å høre etter. Svindleren har dessuten uttrykt ønske om å se på Basils private myntsamling, og har tilbudt seg å gjøre ham en tjeneste ved å ta myntene med for taksering.

Når Polly endelig får avbrutt Basil, nekter han først å tro at lorden er falsk. Det er først når Sybil åpner safen, henter ut lordens etterlatte koffert og åpner den, at sannheten kommer for dagen: Kofferten inneholder kun to mursteiner.

Like etterpå ankommer en ekte “Sir” hotellet, men Basil er nå så mistenksom at han tror dette er nok et svindelforsøk. Han fornærmer den adelige gjesten så grovt at mannen snur i døren før han i det hele tatt får sjekket inn.

Sybil og Basil skal på en aldri så liten ferietur i helgen, og mens de er borte, skal hotellet pusses litt opp. Sybil tror at de innleide bygningsarbeiderne er fra det velrennomerte firmaet Stubbs, men i all hemmelighet har Basil sagt opp avtalen med dem. Isteden har han leid inn byens billigste altmuligmann, O’Reilly, for å spare penger. Siden hotellet er tomt for gjester, med unntak av den faste gjengen med Majoren, Miss Tibbs og Miss Gatsby, drar ekteparet av sted med god samvittighet.

Polly er trøtt og går for å legge seg. Hun overlater ansvaret for hotellet til Manuel, med streng beskjed om å vekke henne så snart bygningsarbeiderne dukker opp. Manuel har imidlertid fått en solid dose selvtillit etter at han ble sjef for en kveld, og bestemmer seg for å ordne opp på egen hånd.

O’Reillys mildt sagt udugelige arbeidsfolk går i gang, og det tar ikke lang tid før de klarer å mure igjen døren fra lobbyen og inn til spisesalen. Basil kommer etter hvert hjem alene, og når han ser katastrofen, skjeller han først ut Polly før han får fullstendig panikk. Han vet at Sybil er på vei, og Polly trygler ham om å ringe O’Reilly for å få ham til å fikse opp i rotet. O’Reilly nekter først å sende folk fordi det er søndag, men lover til slutt å komme innom selv for å se på saken.

Sybil ankommer hotellet tidligere enn planlagt. For å redde sitt eget skinn legger Basil skylden på Stubbs – som egentlig skulle hatt jobben – og påstår at O’Reilly bare dukket opp for å redde situasjonen. Sybil lar seg overhodet ikke lure og ringer umiddelbart til sin opprinnelige entreprenør. Basil innser at han har kniven på strupen, og gir O’Reilly en siste sjanse til å fikse feilen før Stubbs ankommer neste morgen. Når Stubbs dukker opp, er døren riktignok åpnet igjen, men han oppdager raskt en katastrofal detalj: O’Reilly har i prosessen revet en bærevegg.

Basil har mer enn nok å henge fingrene i denne episoden; han synes gjestene oppfører seg både usømmelig og umoralsk, og mener oppførselen grenser til det kriminelle. Han mistenker at det foregår en hel partnerbyttefestival på hotellet, og at til og med Polly er involvert. I ren moralpanikk ber han flere av gjestene om å forlate etablissementet umiddelbart.

Det Basil imidlertid ikke har fått med seg, er at mannen han så Polly gi en klem, i virkeligheten er stefaren til Pollys beste venninne. De er alle samlet på hotellet for å feire venninnens og stedatterens kommende bryllup. Sybil må til slutt forklare ham hvordan ting faktisk henger sammen, og hun gir Basil streng beskjed om å snakke med gjestene og beklage at han har oppført seg som en komplett tulling. Det finnes imidlertid ingenting som sitter lenger inne for Basil enn å innrømme at han har dritet seg ut, så overfor gjestene legger han like greit hele skylden for sin merkelige oppførsel på kona Sybil.

Samtidig feirer Manuel fødselsdag og ender opp med å drikke seg full. Da Basil hører mystiske lyder fra kjøkkenet senere på natten, er han overbevist om at en innbruddstyv er på ferde. Han sniker seg inn og smeller en stekepanne hardt i hodet på skikkelsen – uvitende om at det bare er den feirende pikkoloen.

Sybil hører fra en venninne at det skal befinne seg hotellinspektører i byen. For Basil virker dette logisk; en av de nyankomne gjestene er nemlig uvanlig vanskelig og kritisk, så Basil tar det for gitt at denne mannen er inspektøren. Han setter himmel og jord i bevegelse for å oppfylle alle de urimelige kravene hans. Sybil finner imidlertid snart ut at gjesten overhodet ikke er noen inspektør, men en helt vanlig skjeselger. Da Basil får vite dette, koker det over for ham, og han begynner umiddelbart å planlegge en grusom hevn.

Alt pratet om inspektører har gjort Basil fullstendig paranoid. Nå retter han mistanken mot en annen gjest på hotellet, noe som gjør at han ikke tør å gjennomføre hevnen mot skjeselgeren riktig ennå. Men det viser seg at heller ikke den andre gjesten er inspektør. Med kysten tilsynelatende klar, setter Basil den opprinnelige hevnplanen sin ut i livet: Han kaster en kake rett i trynet på den intetanende skjeselgeren, tømmer en mugge med melk i stresskofferten hans, og sparker ham hardhendt ut dørene.

Det Basil i sitt eget raserianfall overhodet ikke har lagt merke til, er de tre alvorlige mennene som akkurat har kommet inn og står og følger nøye med fra resepsjonen.

Sybil og Basil spiser middag på restauranten til vennen André da de bestemmer seg for å arrangere egne gourmetkvelder på hotellet. Det dukker rett nok bare opp fire gjester på hotellets aller første gourmetmiddag, men alt ser ut til å gå strykende – helt til Polly plutselig avslører at kokken har drukket seg sanseløst full fordi Manuel har avvist ham.

Basil får umiddelbart panikk. Sybil beholder roen og foreslår at de tar imot bestillinger som normalt, for så å smugle maten inn fra Andrés restaurant og servere den i hotellets spisesal. Det er bare ett problem: Det eneste André har på menyen denne kvelden er and. Dermed må Basil lynraskt forandre hotellmenyen til And i appelsinsaus, and med kirsebær og “And Surprise”.

Basil raser avgårde i bilen for å hente maten. Like før servering klarer han imidlertid det kunststykket å tråkke midt på endene, slik at han må kjøre tilbake for å hente en ny ladning. På returen svikter den gamle bilen – den samme bilen han fikk streng beskjed om å reparere tidligere. Etter en brutal krangel med kjøretøyet klarer han endelig å løpe tilbake til hotellet, bare for å oppdage den ultimate katastrofen når han åpner emballasjen: I ren panikk har han fått med seg et fat med dessert istedenfor and.

Sybil er på sykehuset for å operere en inngrodd tånegl, men hun har på forhånd satt opp en streng arbeidsliste for Basil. Han skal blant annet henge opp et elghode i lobbyen. Doktoren kan fortelle at Sybils operasjon er helt ufarlig, men ekstremt smertefull – noe som selvfølgelig gleder Basil stort. Mens han baler med elghodet, får vi den uforglemmelige scenen hvor Manuel øver på engelsken sin bak disken. Majoren får øye på elghodet, men ser ikke Manuel, og blir dermed hellig overbevist om at det er elgen som snakker til ham.

Neste morgen har Basil planlagt å holde en brannøvelse. Samtidig har Manuel klart å starte en reell brann på kjøkkenet, og han løper rundt og skriker “brann, brann” mens alarmen ringer. Basil blir så lei av den paniske og skrikende spanjolen at han rett og slett stenger ham inne på kjøkkenet – hvor det altså faktisk brenner. Etter en stund går det endelig opp for Basil at faren er reell. Han starter slukningsarbeidet, men kjemikaliene i brannslukningsapparatet slår ham helt ut, og han ender opp med å bli innlagt på samme sykehus som Sybil med hjernerystelse.

Basil nekter å ligge rolig, skriver seg selv ut mot legens råd, og drar tilbake til hotellet. Der har en gruppe tyske gjester akkurat sjekket inn. Til tross for Pollys advarsler ender Basil opp med å snakke ustanselig om andre verdenskrig til de stakkars turistene under mottoet “Don’t mention the war!”. En av de tyske damene begynner å gråte av oppførselen hans, og for å muntre henne opp, begynner Basil like greit å imitere Hitler og ta hanemrsj i spisesalen.

Polly innser at Basil er helt utilregnelig og ringer etter doktoren. Når legen dukker opp, prøver Basil å stikke av, men han kolliderer med Manuel ute i gangen. Det tunge elghodet faller ned fra veggen og slår Basil i svime for andre gang. Da kommer Majoren gående forbi og hører Manuel klage høylytt over hva hotelleieren akkurat gjorde mot ham: “Han slo meg i hodet!”. Majoren ser opp på elghodet, slår elgen på mulen og utbryter: “Nei, du slo ham i hodet, din onde elg!”. De sjokkerte tyskerne overværer hele det absurde opptrinnet, og en av dem leverer den uforglemmelige og klassiske replikken: “However did they win?”

Mrs. Richards er nesten døv, en ekstremt vanskelig person å hanskes med, og nå er hun gjest på Fawlty Towers. Hun klager blant annet på at det mangler papir på rommet – og hun mener selvfølgelig dopapir. Polly tror derimot hun mener skrivepapir, forklarer at dette ligger i lobbyen, og spør høflig hvor mange ark hun trenger. Mrs. Richards blir dypt fornærmet og kontakter hotelleieren. Basil prøver etter beste evne å oppklare misforståelsen, men uten hell.

Like etterpå klager hun på at noen har stjålet penger fra rommet hennes. Sybil lover å se etter dem, men fru Richards insisterer på å kontakte politiet med en gang. Nå koker det over for Basil; han begynner å mime at han snakker til henne, noe som gjør at hun skrur volumet på høreapparatet sitt høyere og høyere. Når volumet endelig er på topp, slår han til og skriker av full hals rett inn i apparatet.

Samtidig har Sybil observert Polly med en større bunke penger. Dette er i virkeligheten penger som Basil har vunnet på travbanen i smug, og Sybil skal for alt i verden ikke vite om dem. I ren panikk ber Basil Majoren om å ta vare på pengene for seg. Neste morgen får Basil pengene tilbake fra Majoren, men Sybil får øye på dem. Hun tror umiddelbart at dette er de “stjålne” pengene til fru Richards, og gir dem til henne før Basil i det hele tatt rekker å protestere. Problemet er at bunken inneholder 10 pund for lite i forhold til det Mrs. Richards hevder hun mangler. Da Sybil ber Basil om å betale de 10 manglende pundene fra sin egen lomme, eksploderer han.

Midt i kaoset kommer et bud inn på hotellet med en vase som fru Richards har kjøpt. Budet har også med seg en gjenglemt hanske, og inni den ligger det 95 pund. Sannheten kommer for en dag: Pengene var aldri stjålet. Basil gir raskt fru Richards de 10 pundene hun maste om, og beholder resten av gevinsten selv. Men så klarer Majoren å forsnakke seg og forteller Sybil sannheten om hvem travpengene egentlig tilhørte. Basil blir så perpleks og oppskaket at han mister den nye vasen i gulvet. Vasen kostet fru Richards 75 pund, og Basil må nå erstatte den.

En ung “playboy”, Johnson, sjekker inn på hotellet, og til stor irritasjon for Basil begynner han umiddelbart å legge an på Sybil. Basil mener oppgitt at Johnson nærmest er “the missing link” mellom aper og mennesker, og står midt i en hysterisk apeimitasjon i lobbyen når et nytt ektepar kommer inn døren. Det viser seg at mannen i dette paret er psykiater, og Basil blir øyeblikkelig livredd for at de skal tro han er mentalt unormal.

Johnson sniker med seg en ung jente opp på rommet sitt, noe som er strengt imot hotellets husregler. Basil lister seg etter og tar seg selv i å lytte på veggen utenfor døren. Igjen blir han fersket på fersken av sin nye venn psykiateren, og i ren panikk for å ikke virke gal, later Basil som om han gjør en teknisk sjekk av veggene. Jakten eskalerer når han sniker seg inn på rommet til en ung, kvinnelig gjest, Raylene, som han trodde var ute. Hun er imidlertid på rommet og setter i et hyl som ljomer gjennom gangene så Sybil hører det. Like etter prøver Basil å spionere gjennom vinduet for å avdekke Johnsons damebesøk, men han mister balansen og faller ned fra stigen. Manuel gjør sitt aller beste for å oppklare situasjonen overfor Sybil, men forklarer på gebrokkent engelsk at Basil var oppe i stigen fordi han prøvde å spionere på en jente. Sybil tror selvfølgelig dette gjelder Raylene fra tidligere, blir rasende, og kaster Basil på dør fra soverommet.

Basil nekter likevel å gi seg i jakten på den hemmelige kvinnen. Han tror endelig han har tatt jenta som gjemmer seg på Johnsons rom i mørket, men i forvirringen har han igjen grepet fatt i stakkars Raylene. Denne gangen blir det ekstremt vanskelig å forklare situasjonen til Sybil, for Basil har i basketaket etterlatt et synlig sotavtrykk av hånden sin midt på Raylenes bryst. Desperat etter å renvaske seg konfronterer han Johnson foran psykiateren, og spør ham rett ut om han har en kvinne på rommet. Johnson svarer rolig at han har med seg “fru Johnson” – og det har han helt rett i. Ut av rommet kommer en eldre, verdig kvinne; hans mor.

Kokken, Polly og Manuel er akkurat på vei ut dørene når et amerikansk ektepar, herr og fru Hamilton, ankommer hotellet. De ønsker seg noe å spise, men Basil avviser dem kontant og sier at kjøkkenet stengte klokken 21. Herr Hamilton gir da Basil en 20-pundsseddel og ber ham om å overtale kokken til å bli litt lenger. Kokken drar likevel hjem, men Basil stikker pengene i egen lomme og tar likevel opp bestilling på en “Screwdriver” – som han ikke skjønner er en drink – en grønn salat og en ekte Waldorfsalat.

Basil aner overhodet ikke hva en Waldorfsalat er, og må ydmykende nok gå tilbake til bordet for å spørre gjestene hvilke ingredienser som skal i den. Deretter går han ut på kjøkkenet og iscenesetter en høylytt krangel der han skjeller ut en oppdiktet, imaginær kokk for å ikke være i stand til å lage retten. I mellomtiden har Sybil diskret laget salaten selv og servert den til amerikanerne. Når Basil like etterpå stormer inn med to helt vanlige grønnsalater, skjønner herr Hamilton raskt tegningen: Kokken har dratt, og Basil lager maten selv.

Ute i lobbyen koker det over for herr Hamilton, som begynner å klage høylytt over hotellets elendige standard. Basil forsvarer seg febrilsk med at de har hatt tusenvis av fornøyde kunder opp gjennom årene. For å bevise påstanden sin, begynner han å spørre de andre gjestene i lobbyen om de er fornøyde med oppholdet – men det viser seg raskt at det er det absolutt ingen som er.

En av gjestene, herr Leeman, bestiller kippers (røkt sild) til frokost. Basil går selv opp med maten, til tross for at silden sannsynligvis var moden for komposten for flere uker siden. Like etterpå går Polly opp med melken som Basil glemte, og oppdager til sitt store sjokk at gjesten er død. Basil blir øyeblikkelig overbevist om at han har tatt livet av mannen med den råtne silden, men Polly beroliger ham med at mannen allerede var iskald, og at han overhodet ikke hadde rørt maten.

En av de andre gjestene viser seg å være lege og kommer opp for å undersøke den avdøde. Imens blir Basil stående med et fårete smil om munnen, med den stinkende silden skjult under genseren. Etter at legen er ferdig, bestemmer en panisk Basil at han, Manuel og Polly skal bære liket ned i smug og gjemme det på kontoret til begravelsesbyrået kommer. Midt i korridoren møter de imidlertid den lettskremte frøken Tibbs, som skriker “mord!” og besvimer. De må dermed endre plan i all hast, og gjemmer liket på et ledig rom sammen med den besvimte frøken Tibbs.

Neste desperate plan er å flytte liket ned på kjøkkenet, men legen dukker opp igjen og gir klar beskjed om at det er medisinsk uforsvarlig å lagre et lik sammen med matvarer. I ren oppgitthet ender de opp med å stappe den avdøde ned i hotellets store skittentøykurv.

Nå eskalerer alt i fullstendig kaos: Herr Leemans forretningsforbindelser dukker opp for å hente ham, men Basil tror i forvirringen at de kommer fra begravelsesbyrået. Samtidig vandrer den sultne legen rundt med et brett rå pølser som han febrilsk prøver å få stekt. Det hele topper seg da folkene fra vaskeriet ankommer for å hente ukens skittentøy – og tar med seg kurven med liket inni.

Basil og Sybil har 15 års bryllupsdag. Basil later som om han har glemt merkedagen fullstendig, men i all hemmelighet planlegger han en stor overraskelsesfest for henne på hotellet. Sybil blir imidlertid så dypt fornærmet over ektemannens tilsynelatende likegyldighet at hun pakker sakene sine og stikker av i sinne rett før gjestene ankommer.

Festdeltakerne dukker opp, og for å redde Basil fra en sosial katastrofe, dikter Polly opp en hvit løgn om at Sybil plutselig har mistet stemmen og må ligge til sengs. Flere av gjestene uttrykker imidlertid skepsis og påstår hardnakket at de akkurat har sett Sybil kjøre rundt inne i byen. Basil tenker lynraskt og bortforklarer det med at det bare må være en lokal dame som ligner helt ekstremt på kona hans.

Gjestene gir seg ikke så lett og presser på for å få gå opp på soverommet for å se til den syke. I ren desperasjon kler Polly seg raskt opp i Sybils klær og legger seg under dynen i mørket. Planen fungerer utrolig nok akkurat lenge nok til at gjestene blir beroliget, men i det samme de forlater rommet og faren tilsynelatende er over, åpner ytterdøren seg i lobbyen – og Sybil kommer gående inn igjen.

Hotellet har besøk av en helseinspektør som gir Basil en lang liste over alt som er galt med hygienen på hotellet. Det absolutt verste påpekingen er to døde duer i vanntanken på taket. Helseinspektøren gir dem frist til neste dag med å få orden på sakene, ellers blir hotellet stengt på dagen. Da Basil går til Manuel for å be ham fjerne duene fra vanntanken, oppdager han til sitt store sjokk at Manuel har en levende rotte i et bur på rommet sitt – som pikkoloen attpåtil har oppkalt etter sjefen sin, «Basil». Hotelleieren beslaglegger rotta umiddelbart.

Sybil og Basil diskuterer hva de skal gjøre med skadedyret, mens Manuel gråtende insisterer på at det er en helt “vanlig” hamster og trygler om å få den tilbake. Polly forteller at hun har en dyreglad venn som sikkert kan overta den, og de bestemmer seg for å sette buret i et skur i hagen foreløpig. Når Manuel neste dag går for å besøke kjæledyret sitt, er buret tomt. Han får hjelp av kokken Terry og Polly til å lete, men det tar ikke lang tid før hotelleieren oppdager at gnageren har rømt inn i selve hotellbygningen.

Inne i baren får Majoren øye på en rotte som sitter og spiser nøtter, og han henter sporenstreks haglen sin. Akkurat idet helseinspektøren kommer tilbake til hotellet, avfyrer Majoren et dundrende skudd i baren. Basil tenker lynraskt og serverer en absurd forklaring på stående fot: Han påstår at Majoren bare pleier å skyte småfugl gjennom vinduet når han kjeder seg.

For å ta knekken på problemet har Basil lagt ut et forgiftet biffstykke på kjøkkenet. Manuel klarer imidlertid å miste et fat med kjøtt i gulvet, og plukker opp igjen det forgiftede stykket sammen med de andre. Nå bryter panikken ut for alvor; kjøttet er allerede servert til gjestene i restauranten! Basil må løpe rundt og konfiskere maten fra tallerkenene til folk i all hast, mens han unnskylder seg med at kjøkkenet har gjort en feil og servert en “kjøttetterligning” istedenfor ekte vare. De fleste gjestene godtar dette, bortsett fra helseinspektøren, som insisterer på å få biffen sin.

Basil serverer ham i stedet et kjøttstykke som hotellkatten akkurat har spist av uten å bli syk. Like etterpå begynner imidlertid katten å kaste opp. Basil tar biffen tilbake til kjøkkenet under påskudd av at den ikke var varm nok. Han bytter den ut med et av de andre stykkene i den tro at det må være trygt. Sybil og Polly undersøker imidlertid katten og finner ut at den ikke er forgiftet likevel; den kastet bare opp en helt vanlig hårball. Det betyr at kjøttstykket inspektøren har fått nå, faktisk kan være det forgiftede stykket! Basil løper ut igjen, konfiskerer tallerkenen på nytt med unnskyldning om at porsjonen var altfor stor, og gir ham tilbake det opprinnelige stykket som katten spiste av.

Midt i dette matkaoset dukker plutselig rotta opp inni håndvesken til en kvinnelig gjest. Manuel oppdager det og blir stående og stirre panisk på vesken. Mannen til kvinnen tror imidlertid at pikkoloen står og stirrer på beina til kona hans, og blir fly forbannet. Basil prøver å ordne opp ved å stikke hånden rett ned i vesken for å fange dyret, men Polly klarer i siste sekund å avverge skandalen ved å rope ut at de akkurat har mottatt en bombetrussel, slik at alle løper ut i panikk.

Til slutt setter helseinspektøren seg ned i lobbyen og ber om en kopp kaffe og kjeks. Det han ikke vet, er at rotta har gjemt seg på bunnen av kjeksbeholderen. Inspektøren er så opptatt med papirene sine at han ikke registrerer hva som sitter mellom kjeksene, men Basil får det med seg. Det blir for mye for den hardt prøvede hotelleieren; han får et fullstendig mentalt sammenbrudd, besvimer på stedet og må slepes ut etter beina av Polly og Manuel.